Foto: Pexels/Pixabay

I gresset kan det skjule seg farer

Nå som våren har meldt sin ankomst, og gresset vokser til, kan det være fristende å slippe hestene ut i friheten og la de få spise og kose seg. Men i gresset skjuler det seg farer for enkelte hester, og vi bør som hesteeiere ta visse forbehold. Det er ingen tvil om at mange tilfeller av forfangenhet skyldes inntak av beitegress.

31-05-2017 11:16
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Vi har lenge ment at gress - eller annet fôr rikt på karbohydrater - var en av de viktigste årsakene til utløsning av forfangenhet. Nå blir vi mer og mer klar over betydningen av underliggende stoffskifteproblemer hos hester som blir forfangne. Man tror nå ikke lenger at beite i seg selv kan utløse forfangenhet, men at det fungerer som utløsende årsak hos hester som er disponert for forfangenhet på forhånd. Dette betyr likevel ikke at man ikke skal utvise forsiktighet ifht tilvenning før biteslipp: Ingen hester er fullstendig utenfor risiko for utvikling av forfangenhet, selv om noen er mer disponert for dette enn andre.

De siste årene har problematikken rundt stoffskiftesykdommer, nærmere bestemt insulinresistens (IR) eller Insulin Dysregulation (ID) vært i fokus for hesteveterinærer verden over.

Stoffskiftesykdom i sin alvorligste grad går under navnet Cushing Syndrome, som skyldes en svulst i hypofysen. For endel år tilbake ble begrepet Equine Metabolic Syndrome lansert, som en litt vag diagnose for hester som ikke hadde tydelig cushing, men som likevel hadde problemer med reguleringen av kortisol og insulin. Nå ser vi at denne problemstillingen er aktuell hos enda flere hester enn vi trodde tidligere, og at mekanismene er enda mer fintfølende.

Equine Metabolic Syndrome kan påvises ved en blodprøve. Derfor kan det være lurt å ta en slik test i forkant av en beiteperiode, hvis man mistenker denne sykdommen hos hesten. Da kan man bedre vurdere risiko for forfangenhet.

I 90 % av tilfellene av forfangenhet, skyldes det faktisk IR (insulinresistens)! Utløsende årsaker kan være:

  • Overinntak av karbohydrater (beite eller overspising av karbohydratrikt fôr)
  • Overvekt
  • Manglende mosjon
  • Overbelastning
  • Feilbelastning av høver eller
  • Annen sykdom

"I 90 % av tilfellene av forfangenhet, skyldes det faktisk IR (insulinresistens)"

Forfangenhet må betraktes som en karsykdom, i samme kategori som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, åreforkalkning og blodpropp hos mennesker. Disse sykdommene er også nært knyttet til stoffskifteproblemer. Fortsatt foregår det massiv forskning på selve mekanismene som knytter forfangenhet til insulinstoffskifte, men vi ser betydning av både forstyrret hormonproduksjon, og endringer i hovens blodtilførsel.

Hvilke hester er så utsatt?

I utgangspunktet kan stoffskiftesykdommer ramme alle, men vi ser at nøysomme hester blir lettere angrepet, og at konsekvensene er større for store hester enn for små, lette hester. Det er et samspill mellom genetikk og fôring/hold. Overvekt gir større konsekvenser dersom hesten/ponnien er genetisk disponert.

"Ingen hester er fullstendig utenfor risiko for utvikling av forfangenhet, selv om noen er mer disponert for dette enn andre."

Erfaring viser at insulinressistans gjerne oppstår hos raser som Islandshest, Welsh, Fjording og Shetlandsponni. Men også rasene Engelsk Fullblods, Am. Quarter Horse, Araber og andre ponniraser er blitt oppgitt som disponerte for slike problemer. Vi kan derfor ikke si at IR kun er knyttet til ponnier, eller kun til kalblodige hestetyper.

FORFANGENHET KAN RAMME ALLE HESTER!

I de siste årene er det blitt forsket mye på beiteassosiert forfangenhet. Det har blitt vist at noen hester som nevnt er mer utsatt for å utvikle forfangenhet på beite enn andre, på grunn av genetisk predisposisjon.

I denne sammenhengen må man huske på at det er snakk om grenseverdier – altså at noen hester rammes lettere enn andre. Det vil si at ingen hester er fullstendig utenfor risiko for utvikling av forfangenhet, selv om noen er mer disponert for dette enn andre. Blir de tilstrekkelig utsatt, kan alle hester – uansett alder, kjønn eller genetisk disposisjon – rammes av sykdommen.

Symptomer på IR

For å unngå akutt forfangenhet ved beite bør man altså ha et våkent øye til hestens stoffskiftestatus.

Ytre symptomer på IR vil være:

  • Overvekt, problemer med å redusere hestens hold
  • Fettdepoter langs mankam, skuldre, rygg og kryss
  • Hovproblemer - seedy toe, white line disease, hovbyller, flat såle, dårlig hovvekst og ømfintlige høver 
  • Tilbakevendende forfangenhet
  • Tidligere måtte det en omfattende testing til for å diagnostisere insulinresistens, men nå er gode og lettvinte tester tilgjengelige, som kan utføres etter en enkel blodprøve. Kontakt din veterinær for mer informasjon om dette!

Farlig gress? Noe forbehold

Faren ligger i hvert enkelt gresstrå. Her finnes nemlig noen sukkerarter – karbohydrater av forskjellige slag som strået bruker for å lage energi og vokse.

De sukkerartene som kan fremkalle forfangenhet kalles ustrukturelle karbohydrater (Non-structural carbohydrates) eller NSC. Eksempler på slike er glukose, stivelse og fruktaner. Av disse er det særlig fruktanene som kan øke risikoen for forfangenhet.

Strået produserer NSC og bruker det som energi for å vokse. Men under stress blir NSC lagret i strået. Kulde er et eksempel på stress som gjør at strået lagrer framfor å forbruke NSC.

"Gresset er farligst om morgenen etter nattekulde og før veksten har kommet ordentlig i gang for dagen."

Derfor er innholdet av NSC høyest om morgenen etter nattekulda og før veksten har kommet ordentlig i gang for dagen. Senere på dagen, mellom kl. 15.00 og 22.00, er nivået lavere. Også i varme netter, hvor strået «puster», forbrukes de skadelige NSC-stoffene.

"Produksjonen av NSC er også størst tidlig på sommeren når gresset vokser mest."

Produksjonen av NSC er også størst tidlig på sommeren når gresset vokser mest. Og mot høsten er konsentrasjonen av NSC er stor om morgenen etter frostnettene. Høstbeitet er også kraftig nedbeitet, og siden NSC lagres mest nederst på gresstrået, får hestene lettere i seg stoffet.

Mekanismen - Hvorfor er NSC-stoffene skadelige?

Det viser seg at ved inntak av store mengder NSC, oppstår det ugunstige forhold i hestens stortarm (tykktarm og tynntarm). pH-senkningen blir lavere og mljøet blir surere. Forsøk har vist at ph-nivået kan synke med så mye som en grad.

pH-senkningen favoriserer oppvekst av spesielle bakterier som trives i surt miljø. Bakteriene produserer melkesyre, og også andre stoffer som kan framprovosere forfangenhet -såkalte «trigger faktorer» (laminitis trigger factors). Forøket innhold av disse faktorene er vist i avføringen fra hester etter stort inntak av NSC.

Når produksjonen av de farlige stoffene når et visst nivå, og pH blir tilstrekkelig lav, blir barrieren i tarmveggen skadet. De farlige stoffene lekker ut i hestens blodomløp.

Herfra når de hoven hvor de forårsaker skade på molekylene som fester hovkapsel til lærhuden og hovbenet under. Resultatet er utvikling av en betennelsesprosess som fremkaller smerte, og i verste fall rotasjon eller senkning av hovbenet i forhold til hovkapselen.

Tiltak for å forhindre forfangenhet

Det viktigste tiltaket for å unngå beiterelatert forfangenhet vil være å sørge for korrekt hold ved beiteslipp. Hvis man også på forhånd har testet hesten for IR vil man være ekstra god forberedt. Godt hovstell er essensielt, og jevn belastning/mosjon vil ha betydning både for hold og direkte for hestens stoffskifte. Så kan man redusere risikoen ved å redusere hestens inntak av “høy-risiko-gress”, for eksempel ved å beite til riktige tider, velge gode beiter (f. eks. skogsbeite) og redusere hestens inntak av gress ved bruk av beitemunnkurv (grazing muzzle). Til en viss grad vil man også kunne begrense inntak ved å redusere beitetid. Imidlertid viser forsøk at over 6 uker kan ponnier øke sitt gressinntak i løpet av 3 timer fra 25 % til 40 % av normalt daglig inntak.

Husk at hester på beite gjerne spiser mer gress enn de har behov for! En hest på 5-600 kg kan innta 200 % av sitt fôrbehov i juni måned, og en ponni 350 - 400%. En bør derfor overvåke hestens hold også gjennom beiteperioden.

I sammenheng med beite utvikles forfangenhet ved at prosessene i hoven settes i gang av giftstoffer (triggerfaktorer) frigjort fra tarmen. Det er altså forandringer i stortarmen som vi i utgangspunktet er ute etter å forhindre.

GRADVISE FORENDRINGER

Det viktigste tiltaket for å beholde en sunn stortarmfunskjon og -flora, er å gjøre alle endringer i fôr og fôring gradvis. Å ta dette alvorlig, er særlig viktig ved beiteslipp. Det er alltid fristende å la hesten kaste seg over friskt, godt vårgress. Men skal du ta hensyn til riskioen for forfangenhet, er det likevel til hestens beste å la overgangen skje gradvis.

"Det beste er å begynne tilvenningen fra vinterens grovfôr til gress med 30 minutters beitetid per dag."

Det beste er å begynne tilvenningen fra vinterens grovfôr til gress med 30 minutters beitetid per dag. Legg helst beitetiden til ettermiddagen da nivået av NSC-stoffene i gresset er lavest. La hestene beite litt og litt lenger, slik at du bruker mange dager, eventuelt flere uker, på tilvenningsprosessen.

BEITE MED FLERE GRESSORTER

Noen gressorter akkumulerer høyere nivåer av NSC enn andre. Blant disse er blant andre timotei – en svært vanlig gressort i Norge. Et beite som består av flere gressorter i blandingskultur er det beste for å redusere hestens eksponering for NSC.

UNNGÅ NEDBEITING

Unngå også nedbeiting utover høsten. Dette er viktig av flere grunner, blant annet for å redusere innvollsorm. Men i tillegg til at hesten får i seg parasitter ved å beite kort gress, vil den også få i seg mye NSC. Stoffene finnes nemlig i høyest konsentrasjon i de nederste 5 – 10 centimetrene av strået, mot bakken

SE OPP FOR SYMPTOMER

Det viktigste tiltaket er likevel å holde øye med hesten, og sette i verk tiltak med det samme man mistenker at noe ikke er som det skal.

Forfangenhet kan komme akutt, men i noen tilfelle kan man oppdage begynnende tegn før tilstanden blir svært alvorlig. Tynn avføring og diaré vil være et symptom på at tarmfunksjonen ikke er optimal. Da kan det være lurt å ta hesten bort fra beitet og gjøre tilvenningen enda mer gradvis.

Hvis hesten har en stolpete gange, varme høver, avlaster frambeina eller et eller flere enkeltben, kan det virkelig være fare på ferde. Hesten bør da øyeblikkelig undersøkes av veterinær.

Kommer man raskt til med behandling, er det gode sjanser for å forhindre alvorlige komplikasjoner som hovbensrotasjon eller senkning.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies