Foto:

Hva slags trening til hvilke muskler?

Muskelfremmende trening - hva slags trening til hvilke muskler? Det er viktig å ha noe kunnskap om hestens musklatur, slik at man kan legge opp treningen på en slik måte at hesten er godt nok trent for både å prestere og for å unngå skader.

26-04-2011 15:38
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Trening

Det er viktig å ha noe kunnskap om hestens musklatur, slik at man kan legge opp treningen på en slik måte at hesten er godt nok trent for både å prestere og for å unngå skader. I artikkelen ''muskelbygging DEL I''  ble det nevnt at en av de viktigste årsakene til å bygge opp hestens muskulatur er sammenhengen mellom god muskelkapasitet og hestens holdbarhet. Forskning har vist at de fleste belastningsskader på sener skyldes muskeltretthet. Det er fordi senene i benet utsettes for økt belastning når musklene blir slitne. Bedre muskelkapasitet er derfor med å forebygge skader.

Muskelvev er også et lagringssted for energi, og ved god muskelfylde tar det lengre tid før hesten blir trett. Spesifikk trening for ønsket type muskelfibre – aerobe eller anaerobe - er med på å øke hestens prestasjonsevne ved å gjøre den i best mulig fysisk stand til å løse oppgaven den stilles overfor.

Skjelettmuskulaturen (den viljestyrte muskulaturen) kan deles inn i kategorier, og dette er spesielt aktuelt når temaet er trening av hest.

Skjelettmuskulaturen deles inn etter hvorvidt muskelfibrene – små bestanddeler som til sammen utgjør en muskel – forbruker eller ikke forbruker oksygen når energi utnyttes for å skape muskelkraft. Når oksygen ikke forbrennes, produseres melkesyre som bidrar til at muskulaturen trettes ut.

''Hvordan muskulaturen er bygget opp vil ha stor virkning for prestasjonen.''

Hestens muskler vil alltid være bygget opp av dels oksygenavhengige (aerobe) og ikke-oksygenavhengige (anaerobe) muskelfibre. Men ved trening skiller man for den ene eller den andre formen, og sammensetningen av de to muskelfibervariantene endres i hver enkelt muskel. Hvordan muskulaturen er bygget opp vil ha stor virkning for prestasjonen.

Aerobe muskelfibre kan fungere over lang tid uten å trettes ut, men er mindre raske enn anaerobe. Anaerobe muskelfibre har «eksplosiv» kraft og kan få muskulaturen til å jobbe svært raskt, men fordi melkesyre produseres, blir muskelen raskt sliten.

I praksis betyr dette at hester som skal løpe fort over korte avstander, bør trenes for å selektere for anaerobe muskelfibre som har størst evne til raskt arbeid. Hester som skal løpe fort, men også over lengre avstander, bør trenes med tanke på at muskulaturen må bestå av både aerobe og anaerobe muskelfibre. Hester som skal løpe langt, men ikke svært fort – for eksempel ved distanseritt – bør hovedsaklig ha aerobe fibre i muskulaturen.

Trening

Om hesten får tilstrekkelig næring i fôret, øker muskelfylden ved belastning. Men hva slags muskulatur som dannes, er avhengig av hvordan man trener hesten.

''Faren for overbelastning er stor når man øker treningsintensitet''

Faren for overbelastning er stor når man øker treningsintensitet.Hestens skjelett er til enhver tid tilpasset den belastnigen det utsettes for. Mer intensiv trening fører til større benstyrke – men skjelettets tilpasning tar lengre tid enn det tar hesten å øke muskelstyrke og utholdenhet. I tillegg er skjelettet i en periode svakere enn det var i utgangspunktet. Det er fordi knokkelen først brytes ned før den på nytt bygges opp med høyere toleranse for belastning.

I en opptreningsfase er det derfor ikke sjelden at det oppstår skader som fører til at halthet, spesielt fra ledd. Også sener og ligamenter er utsatt under opptrening, fordi også disse strukturene bruker lang tid på å øke styrke og kapasitet for belastning.

Gradvis opptrening

Hvor lang tid man skal bruke, avhenger av hva slags trening hesten var i på forhånd. Hvis hesten har vært i en fri- eller rekonvalesensperiode, anbefales så mye som 30 dager med skrittarbeid, etter hvert med innslag av travtrening. Det gir noe økt puls, men lite belastning på skjelett og støttestrukturer.

Etter dette kan intensiteten i treningen gradvis økes, med større innslag av jogging og hurtig trav, eventuelt galopp.

Hva slags trening til hvilke muskler?

Hvordan hver treningsøkt legges opp, avgjør hva slags muskulatur hesten utvikler.

En hest som bare belastes i sakte til moderat tempo, vil hovedsaklig utvikle aerobe muskelfibre. Hesten vil bli utholdende, men fungere dårlig dersom den skal prestere hurtigere tempo.

Hurtig tempo under trening vil selektere anaerobe fibre, og hesten vil bli rask over korte avstander, men lite holdbar. Hurtig tempo i lange økter gir også stor belastning på ledd, sener og ligamenter, og det øker risikoen for belastningsskader.

Intervalltrening

Intervalltrening er en god metode for å selektere en blanding av aerobe og anaerobe muskelfibre.

Intervallenes lengde og intensitet bør bestemmes ut fra hestens puls fordi pulsen har direkte sammenheng med musklenes evne til å jobbe aerobt. Når pulsfrekvensen passerer en viss grense, går musklene over fra å benytte aerobe muskelfibre til anaerobe.

Ved pulsmåling kan man observere når hesten passerer denne grensen under treningsøkten, og dermed ha bedre grunnlag for å belaste hesten og samtidig vurdere graden av muskeltretthet. Dette gir mindre risiko for belastningsskader.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern