Foto: Katrinelund.dk. Stein Endresen & Acolino

Hva karakteriserer den ultimate spranghest?

Hva skal man se etter når man leter etter en fremtidig topphest i sprangridning? Hva er det som kan se ut til å kjennetegne de aller beste spranghestene i verden? Og hva er det som gjelder når talentet er funnet?

04-05-2017 12:10
Trine Melinda Vollan Fjellstad
Sport

Eksteriør? Tapperhet? Teknikk? Spørsmålet om hva som karakteriserer den ultimate Grand Prix-spranghesten er et som har blitt stilt i mange århundrer. Sportshest.no har gjort et lite uhøytidelig "litteratursøk" for å se om vi kan lære litt om hva som kan karakterisere den ulitimate spranghesten.

Innenfor Longines Global Champions Tour ser vi at mange av de aller beste hestene i verden konkurrerer under en rekke forskjellig forhold: Fra gress arenaer til sandbaner, fra bymiljøer til havfronter.

Hva er det som gjør disse svært spesielle hestene så talentfulle?

Hester som Hello Sanctos, Orient Express og Argento for å nevne noen - er alle helt forskjellige hester; ulike størrelser og ulik avstamning. Men hva er det som ser ut til å forene disse talenfulle Grand Prix hestene?

Det tyske ridegeniet Ludger Beerbaum sier i et intervju med "LGCT Behind The Scenes" at det er et spørsmål som er veldig vanskelig å svare på, fordi det ikke finnes en fast oppskrift på den ultimate spranghest. Men han mener likevel at det er en ting som forener slike velykkede spranghester: De er intelligente!

Deretter er den generelle konsensus blant toppryttere og oppdretterne at et godt temperament og evne til å takle konurranselivet med alt det innebærer, samt sterke fysiske egenskaper er noen nøkkelfaktorer til vellykkede spranghester. Vi er vel alle godt kjent med utrykket «no scope no hope.»

LES OGSÅ - 10 tips for å bli bedre til å se steg

I et intervju med Stein Endresen tidligere i år påpeker den tidligere OL rytteren også at hesten må ha et godt hode - og at hesten må være mentalt sterk.

«Kombinasjonen av at den både er modig og forsiktig er viktig», forteller han i intervjuet. Stein sier at han vektlegger gode gangarter - spesielt en god galopp og god balanse. 

«Topphester må være superatleter». «En atletisk hest gir deg en følelse av å være atletisk og myk.» «Så må hesten ha en god munn!» påpeker Endresen.

«Hesten må ha et naturlig trekk mot hindrene. Hos unghester kan man ikke nødvendigvis forvente dette, men når hestene får mer rutine bør dette være fremtredende,» avslutter den talentfulle sprangrytteren.

LES OGSÅ - Spennende unghingst i trening hos Stein Endresen

Scope og helse

Sprangrytteren, avleren og hesteselgeren Alan Waldman har i et intervju med horsesinternational.com kommet med en rekke faktorer som er viktige når du skal finne en talentfull spranghest. Waldman har lang erfaring i å plukke ut gode spranghester.

Han forteller også at han foretrekker at hestene ihvertfall er 2 år gamle når han skal bedømme om hesten blir en bra spranghest. 

Han sier at det er ikke nødvendig for han at hesten hopper høyt for å bedømme hesten. Selv med en bom på bakken ser du hvordan hesten hopper/skyver fra marken med bakbeina, hvordan den bedømmer avstanden, galopperer og hvordan de løser oppgavene.

Waldman sier at det inntrykket hesten gir når du prøver den, er som regel det du får med deg hjem. River den tre bommer når du prøver den, da vil den sansynligvis fortsette med dette. Selvsagt er der unntak, men som regel stemmer dette bra. Forbedringer og justeringer, selvsagt, men det grunnleggende hos spranghesten bør være der.  

Det er mange ting som bør taas hensyn til, men han påpeker noe han anser som et negativt trekk hos en hest ved løshopping er: “When they make a mistake and then run of or start to stop, they can probably not put two and two together".

Man hører ofte "No scope - no hope"! Han sier :“I want to buy a horse with a future, so I want to see scope!" Og hestens helse og beinstilling er utrolig viktig, forklarer Waldmann. 

Men Waldman sier han konstant bryter sine egne regler når han skal kjøpe hester. Det må være en balanse mellom kunnskap, og hvordan det føles når du ser hesten. "Det må være den hesten som man ikke klarer å få ut av hodet", sier Waldmann i intervjuet. Men ihvertfall 70% av kunnskapen må være tilstede legger han til.

Så uansett talent: Hesten må åpenbart være i både fysisk og psykisk form til å konkurrere på et høyt nivå over lange perioder. Og dette gjelder ikke bare spranghester, men alle hester som presterer på høyt nivå: De må kunne takle en rekke miljøer som forskjellige konkurransesteder og uvanlige forhold som for eksempel flyturer.

Hva gjelder så når talentet er funnet?

Men uansett hvilke egenskaper slike hester har, ser det ut til at det er partnerskapet mellom hest og rytter som er nøkkelen til suksess: Det handler like mye om kommunikasjon, om vekst og utvikling av forholdet mellom hest og rytter, som talent. Ludger Beerbaum forteller i intervjuet nederst i saken, at til og med hester som Hello Sanctos har utviklet seg "inn i det", og at hesten fikk riktig rytter til rett tid. Denne ekvipasjen er et fint eksempel på hvordan en ekvipasje utvikler seg underveis, mener Beerbaum.

I en dokumentarfilm på SVT om Peder Fredricson og hesten "Allan", vektlegges også partnerskapet mellom hest og rytter stor betydning. Veien til Rio for denne ekvipasjen var langt fra uproblematisk, forteller Fredricson i dokumentaren. Topphester kan tydeligvis ha forskjellig temperament også: Scott Brash beskriver Hello Sanctos som "så lett å gjøre alt med", mens "Allan" igjen, er en hest som beskrives som vanskelig; den kan endre seg litt fra dag til dag og er stadig en "pågående prosess".

Uansett hvordan hesten er i utgangspunktet vil det ta tid å bygge opp og tilpasse kommunikasjonen mellom hest og rytter. Fredricson sier i filmen at han fokuserer mye på relasjonen til hesten, slik at han får hesten til å kjempe for seg: En ting er å få hesten til å hoppe fordi det er en plikt. En annen er å få hesten til å ville kjempe for deg, påpeker den svenske landslagsrytteren.

Fredricson prater også om viktigheten av management: "Har du en bra hest, handler det bare om management". Management er rett og slett alle de daglige tingene og rutinene man gjør for at hesten skal ha det bra som mulig: Fôring, håndtering, utetid, skoing, saltipassing, treningsrutiner, dekkenbruk osv. 

Finnes det ingen fasit?

For å oppsummere dette uhøytidlige "litteratursøket" finner vi vel egentlig at der (desverre) ikke finnes en oppskrift eller fasit på den ultimate Grand Prix hesten. Topphestene ser ut til å være svært forskjellige, både på den ene og andre måten, det seg være alt fra størrelse til temperament. Det handler nok i stor grad om enkelt individer i rette omstendigheter. Men når det er sagt, kan det likevel se ut til at noen preferanser går igjen:

  • Høy intelligens, treningsvillighet
  • God helse/god fysikk/atletisk/være skadefri
  • Talent, som kan innebære: kapasitet/scope, god galopp, fin munn, ridbarhet, trekk mot hinderet, god teknikk
  • Mental styrke og temperament: Hesten må takle konkurranselivet og de varierte forholdene stevnelivet byr på, ha vilje til å hoppe og være modig
  • Kommunikasjon mellom hest og rytter må være god: Det ser ut til å handle like mye om kommunikasjon, om vekst og utvikling av forholdet mellom hest og rytter, som talent
  • Management: Forholdene må være lagt til rette på best mulig måte for at hesten skal prestere og ha det bra.

 

Kilder:

SE OGSÅ - Dokumentärfilm: Allan - den bevingade hästen - SVT PLAY

LES OGSÅ - What makes the ultimate Grand Prix Show Jumper? - Globalchampionstour.com

LES OGSÅ - Conformation and Performance - horsemagazine.com

LES OGSÅ - Horses for courses: what makes the perfect equine Olympian? - theconversation.com

Se intervjuet LGCT Behind The Scenes på YouTube:

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies