Foto: Illustrasjonsfoto Alexandra/pixabay

Ryggproblemer hos sportshesten

Problemer knyttet til hesteryggen kan være årsak til smerter hos hesten og nedsatt prestasjon. Hva som er den bakenforliggende årsaken til ryggproblemene, avhenger noe av hvor i ryggen problemområdet er lokalisert.

24-06-2017 10:21
Silje Rosenberg cand.med.vet.
Helse og velferd

Mange mistenker smerter fra ryggen  når hesten har et problem. Ofte behandles hesten av en kiropraktor, og man finner en låsning eller et smertefullt område. Men ryggproblemer oppstår gjerne som komplikasjon til en annen skade, og det å finne kilden til problemet kan havne utenfor fokus. Det motsatte kan også skje – rytter eller trener merker at hesten ikke fungerer som normalt, kontakter en veterinær eller en annen behandler, som retter oppmerksomheten mot en halthet eller andre mindre problemer som har oppstått sekundært til ryggsmertene.

Dilemmaet er at problemer knyttet til ryggen ikke sjelden er årsak til prestasjonssvikt eller symptomer på smerte. Men skader og smertefulle områder i ryggen oppstår ikke av seg selv. De kan ha sammenheng med bruk, feiltilpasset utstyr, eller en skade et annet sted i kroppen som medfører feilbelastning.

I tillegg vil smerter fra ryggen ofte gi diffuse symptomer, som en behandler lett kan forveksle med halthet/smerte fra ben.

Mulige årsaker til ryggproblemer

Hva som er den bakenforliggende årsaken til ryggproblemet, avhenger noe av hvor i ryggen problemområdet er lokalisert.

Diffus muskelømhet har ofte sammeheng med bakbena, og spesielt finner man gjerne øm ryggmuskulatur hos hester med underskutte drakter på bakbenshøvene. Feiltilpasset sal, skjev belastning fra rytteren, eller for hard trening i forhold til musklenes styrke kan være andre årsaker.

Ryggraden består av en serie knokler – ryggvirvlene – som er lagt etter hverandre på en streng og bundet sammen med ledd.

Over, under og rundt leddene finnes bånd og ligamenter som er med på å holde strukturen stabil og sterk.

Ved hard bruk kan de stabiliserende egenskapene overskrides, slik at leddene belastes unormalt.

Risikoen for feil- eller overbelastning varierer med hestens form, utseende og bruk. For eksempel ses problemer i leddet ved krysset særlig ofte hos store, kraftige hester som brukes i sprang eller dressur.

Feilbelastning

Problemer kan oppstå dersom hestens rygg feilbelastes. Feilbelastning kan skyldes feil tilpasset sal og utstyr, slik at belastningen fra sal og rytter legges over et mindre område av ryggens muskulatur, som da overbelastes.

LES OGSÅ - Dårlig tilpasset saler gir ryggsmerter både hos hest og rytter

Det kan også skyldes sitsfeil hos rytter, eller belastning og trening som overskrider ryggens styrke og kapasitet.

Arvelige betingelser

Ryggproblemer kan også på sett og vis være arvelige, i den forstand at ryggvirvlenes utforming og hestens eksteriør kan nedarves fra foreldre til avkom.

Noen typer eksteriør vil i større grad disponere for ryggproblemer. Blant annet vil hester med kort avstand mellom ryggtakkene ha lettere for å utvikle slitasjeskader mellom disse. I slike tilfelle vil det være treners eller eiers oppgave å tilpasse bruk av hesten slik at problemer ikke utløses.

Noen vanlige diagnoser

Ryggproblemer er vanskelig å diagnostisere og vanskelig å behandle. Men forskning retter stadig mer oppmerksomhet mot dette området, og kunnskap om diagnostikk og behandlingsmåter øker. En hesteeier skal derfor forvente av sin behandler at han eller hun ikke «lukker øynene» for et mulig ryggproblem, eller avskriver et problem som et «håpløst tilfelle».

«En annen viktig årsak til øm rygg, som ofte blir oversett, er feilformede høver på bakbena».

Muskelsårhet

Såre og ømme ryggmuskler kan være hele årsaken til smertesymptomene. De kan også oppstå som følge av en annen skade, når muskulaturen trekker seg sammen rundt det smertefulle området.

Når muskelømhet oppstår uten noen underliggende årsak, er den vanligste årsaken overtrening eller overbelastning. Dette må ses i sammenheng med ryggmuskulaturens kapasitet og styrke.

En godt trent hest vil altså tåle lenger intervaller med trening og en tyngre rytter, enn en utrent hest. Ved dressur eller sprang vil også belastningen bli større. Så selv om hesten er veltrent som turhest, vil form, samling og sprangkapasitet måtte trenes opp over tid.

En annen viktig årsak til øm rygg, som ofte blir oversett, er feilformede høver på bakbena. Dersom høvene er for lave i drakten og for lange i tåa, vil senene og muskulaturen på baksiden av benet strekkes og belastes mer enn normalt.

Dette er smertefullt, og smerten forplanter seg oppover krysset og mot ryggen. For å avlaste strekket i senene vil hesten redusere hesten bakbensaksjonen, bruke ryggmuskulaturen mindre under arbeid, og være motvillig til å samle seg og bøye ryggen konkavt.

Som tommelfingerregel skal linjen som dannes av kronranden fra drakten mot tåa, peke rett mot framkneet når man ser hesten fra siden. Ofte ser man at denne linjen peker mot albuen eller mot gjordtleiet. Da kan man forsøke å korrigere høvenes form før man leter etter andre årsaker til ryggproblemene.

Kissing spines

Kissing spines er et begrep som beskriver en tilstand der tomtappene kommer i kontakt med hverandre under bruk, og det oppstår sliteskader på grunn av hyppig kontakt. Nærstående ryggtakker kan skyldes hestens eksteriør, slik at kontakt og skader lettere oppstår. Dette må unngås ved å tilpasse trening og bruk.

Kissing spines kan føre til at hesten bruker ryggen mindre aktivt, og kan ses som nedsatt prestasjon, manglende bakbensaktivitet eller eventuelt halthet/urent steg. Ryggmuskulaturen kan bli spent og øm som konsekvens av langvarig smerte fra tomtappene.

Det er likevel ikke alltid at kissing spines medfører smerte. Det kan påvises relativt store forandringer ved røntgenundersøkelse av ridehester, som ikke har noen symptomer på ryggsmerter. Røntgenfunn og den kliniske undersøkelsen veterinæren foretar må derfor alltid ses i sammenheng, og man må være helt sikker på at det ikke finnes andre årsaker til symptomene, før smerten tilskrives kissing spines.

Intervertebralleddene

Bilde av noen ryggvirvler og ryggmargskanal. 

Intervertebralleddet er merket med rødt. 

Intervertebralleddene er leddene som danner mellomrommet mellom hver enkelt ryggvirvel på oversiden av ryggraden. Her er det ingen skiver, men et vanlig leddrom fylt med leddvæske.

Som i vanlige ledd kan det utvikles leddgikt ved overbelastning. Dette er beskrevet hos voksne ridehester og unge løpshester.

Symptomer på dette vil være manglende bevegelse i ryggen, nedsatt prestasjon og uvillighet ved bruk. Ridehester kan vise uvilje mot samling, enkelte øvelser eller sprang. Diagnose stilles ved undersøkelse med røntgen og/eller ultralyd.

Ryggvirvler og skiver

Skader på skiver er en mindre vanlig årsak til ryggproblemer hos hest. Når de forekommer, ses de vanligvis i midtre del av ryggen, men finnes i ryggsøylen også fra krysset og bakover. Deformerte ryggskiver og forkalkninger på virvlene er eksempler på skader, sett hos hester med en historie om ryggsmerter (plutselig, periodevis eller kronisk).

Hos gallopphester er det også sett tynne brudd og brister forårsaket av langvarig stress og påkjenning.

Disse forandringene kan påvises ved en røntgenundersøkelse, men betydningen av funnene kan i noen tilfelle være usikker. Scintigrafi kan være et nyttig verktøy for å skille smertefulle prosesser fra ubetydelige.

Symptomer og diagnostikk

Manuell undersøkelse

Den beste måten for hesteeieren å undersøke hestens rygg på, er å klemme med flaten på fingertuppene langs ryggen på begge sider av ryggraden. Muskulaturen her skal være like myk og ettergivende som på krysset, men ofte er den hardere og ser mer platelignende ut.

Hvis hesten synker med ryggen når man klemmer, kan det være et tegn på at den har det vondt. Men noen hester er kilne eller følsomme for berøring og vil ømme seg likevel. Om man er usikker, får man klemme litt forsiktigere eller se om reaksjonen er forskjellig ulike steder på ryggen. I så fall kan det tolkes som smerte, mens det i motsatt fall kan bety kilenhet.

En hest som har vondt i ryggen vil vegre seg for å bruke ryggmuskulaturen, og dermed bevege det smertefulle området. En måte å teste dette på, er å dra noe hardt (for eksempel en nøkkel) langs ryggen, under magen og langs hestens side. Normalt vil hesten bøye seg vekk fra berøringen, mens hester med ryggsmerter ofte blir stående urørlig for ikke å bevege ryggraden.

LES OGSÅ - Hestens rygg kan forandre seg på under to månder

Hvordan hesten beveger seg i ulike gangarter for hånd, i longeline eller under rytter, vil også kunne si noe om ryggens tilstand. En hest med ryggsmerter mister ofte bakbensaksjonen, blir stiv og uvillig, og kan også vise halthet på et eller flere ben.

Bildediagnostikk

Bildediagnostikk er det mest brukte diagnostiske verktøyet når ryggproblemer skal utredes. På de fleste hester er det mulig å røntgenfotografere ryggområdet, og dermed få et fint bilde av skjelettet og eventuelle forandringer.

Noen hester med kraftig rygg kan være vanskelige å ta bilde av, og man må lene seg tyngre på andre diagnostiske metoder. Røntgenapparatet må være avansert og kraftig for å ta ryggbilder. Dette er viktig å tenke på ved valg av veterinær eller klinikk.

Ultralyd

Ultralydsundersøkelse er ofte til stor hjelp ved utredning av ryggproblemer. Både mykvev (sener og bånd) og skjelett i ryggen kan undersøkes ved hjelp av ultralyd, og ryggen undersøkes både fra oversiden og fra undersiden gjennom tarmen.

Igjen er det viktig å henvende seg til en veterinær med kompetanse og godt utstyr, undersøkeren må ha erfaring og bildene må være av høy kvalitet for at man skal gode og representative svar.

Nuclear scintigrafi

Nuclear scintigrafi er en undersøkelsesmetode som kan gi svar på om en forandring man har påvist for eksempel med røntgen, faktisk er aktiv og smertefull. Dette er ikke uviktig ved utredning av ryggproblematikk, da man ofte finner større eller mindre forandringer på helt friske hester.

Ved scintigrafi sprøytes hesten med et radioaktivt stoff som vil feste seg til smertefulle områder i kroppen, og vises når hesten deretter fotograferes med et såkalt gamma-kamera – et kamera som viser konsentrasjonen av det radioaktive stoffet.

Siden selve fotograferingen er vanskelig og dyr, kan man ikke undersøke hele hesten uten å vite hvor man skal lete. Scintigrafi må derfor brukes til å bekrefte eller avkrefte en mistanke man har om hvor hesten har vondt.

Behandling og prognose

Det finnes mange behandlingsmetoder for håndtering av ryggproblem.

Kiropraktikk og massasje er mye brukt og vil – som hos mennesker – være til stor hjelp for å holde et problem i sjakk, eller for å forebygge problemer. Det er likevel viktig å huske på at mange av de skadene som kan behandles med kiropraktikk og massasje, har utgangspunkt i et annet problem som ikke nødvendigvis blir bedre av behandlingen, – men som kanskje kunne vært håndtert på en annen måte.

Smertestillende og betennelsesdempende midler vil være en viktig del av en medisinsk behandling for å dempe reaksjonen og gjøre hesten mindre spent. Det vanligste er å gi hesten smertestillende i munnen som påvirker hele kroppen. Dersom det dreier seg om en skade i et av ryggens ledd, kan man også sprøyte direkte på samme måte som man sprøyter ledd i bena.

LES OGSÅ - Nedsatt prestasjon hos sportshester

Hvile, og deretter korrekt bruk, er viktig for å bryte en smertefull prosess i ryggen og håndtere situasjonen videre. Korrekt utstyr, bruk tilpasset hestens alder og kondisjon, samt god oppvarming, er viktige momenter ved bruk av en hest med ryggproblemer.

Hvorvidt hesten kan fortsette å være i bruk etter at en ryggskade er utviklet, vil avhenge av hvilket bruk, hva slags skade og om det er flere skader involvert i historien. Dersom førstegangs behandling er vellykket, og hesten deretter brukes korrekt, kan man unngå at skaden igjen blir aktiv og smertefull.

Likevel er det viktig å huske på at de fleste ryggskader har sammenheng med hvordan hesten brukes. Dermed kan ryggskader lett forebygges, slik at hesten blir lengre holdbar og man unngår  påkjenningene og omkostningene ved et ryggproblem.

Artikkelen er publisert første gang på hestepraksis.no 03.04.2011.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies